1890-1899 | Et tiår i optimismens tegn

I årene før århundreskiftet ble det et kraftig oppsving i Gjøvik. Etter 1890 begynte byens vekst å skyte fart. Folketallet ble fordoblet på ti år, fra 1400-1500 til 3000. Hus ble bygd over alt, bedrifter ble startet, forretninger åpnet, tidligere forretninger utvidet, folk strømmet til. Det var jobbetid.

En viktig årsak var optimismen som spredte seg etter at det ble besluttet å bygge Nordbanen, slik at Gjøvik skulle bli knyttet til jernbanenettverket til hovedstaden. Folk strømmet til fra alle kanter.
Men hvordan så det nå ut i den unge byen, hvordan artet dagliglivet seg? Boligstandarden var jevnt over svært dårlig, folk bodde kummerlig og trangt, ofte i kalde, trekkfulle hus. Vakkert og stilig var det heller ikke. I en av byens aviser sto det i 1890 en artikkel om hvordan selve utbyggingen av Gjøvik hadde gått for seg. "Det hele synes at have været Tilfældighedernes Værk, og derfor har byen faaet ikke liden Lighed med et Skjærerede. Gadereguleringen er paa enkelte Steder gaaet rent overstyr, fordi allerede opførte Huse staar i veien", het det i artikkelen.

En av de nye bedrifter som så dagens lys var Gjøvik Støberi & Mek værksted, som ble startet 1. januar 1891 av And. Østbye og H.C. Hansen med en arbeidsstyrke på 20 mann. Virksomheten omfattet foruten støperiet og det mekaniske verkstedet også en knappefabrikk.

Gjøvik Kalkfabrikk startet i 1897 etter initiativ fra overrettssakfører Skattum og H.H. Lingjerde, anlagt på en tredje interessents grunn, gårdbruker Ole Østby.

Gjøvik Mineralvandfabrik begynte sin virksomhet våren 1894, og ble senere (1902) kjøpt opp av og overflyttet til Holmen Brænderis anlegg. Snart kom også Stjernen Mineralvandfabrik i gang.

Vei, bank og skole

Gjøvik-Lillehammervegen ble påbegynt i 1896 etter å ha vært prosjektert helt siden 1876, og sto ferdig fra Gjøvik til Bråstad i 1898. Vegen helt fram til Lillehammer sto først ferdig i 1907
Korshavn`erne kom til byen og startet flere virksomheter
Etter initiativ fra overrettsakfører Ulrik Graff ble Gjøvik og Oplands kreditbank startet i 1897 med en aksjekapital på 400.000 kroner.
Etter de mange tunge økonomiske løft med nødvendige investeringer på mange hold drev de kommunale budsjetter i været. Det representerte derfor et økonomisk tilbakeslag da brennevinssamlaget ble nedstemt i 1895.

Profesjonell skøyteløper

Den skøyteløperen som utmerket seg spesielt i 1890-årene var Henrik Lindahl fra Nordsinni, som gikk i bakerlære i Gjøvik. Under et stevne i Kristiania vinteren 1891 seiret han i alle løp. I et annet stevne vant han 5000 meter foran den profesjonelle verdensmesteren Harald Hagen. Premien var 150 kroner. Lindahl gikk dermed over til profesjonismen, i en alder av bare 21 år. Han giftet seg med en engelsk dame, bosatte seg i England og gjorde det bra som profesjonell skøyteløper.

Den største nyheten

Den største og mest vidtrekkende nyheten i byens historie ble meddelt innbyggerne en dag tidlig i mars 1894. Den 2. mars besluttet Stortinget at Nordbanen skulle bygges, og at Gjøvik skulle knyttes til landets jernbanenett.

Ingen enkeltsak har opptatt så mange i Gjøvik, og ingen enkeltsak har hatt en så stor betydning for det lokale næringsliv, befolkningsvekst og byens utvikling i det hele.
Gjøvik var isolert fra markedene i store deler av året da mjøsisen hindret dampskipene i å gå sine ruter. Med de elendige veiene hadde Gjøvik og byens næringsdrivende et alvorlig handikap. Tilgjengjeld var optimismen stor da jernbanesaken omsider var i ferd med å løse seg. Det tok sin tid, og gjøvikenserne måtte tåle mange skuffelser, motarbeidelse og vrangvilje - og årene gikk. Men utsiktene til at byen skulle få jernbanetilknytning utløste optimisme, investeringer og tilflytning.
Om beslutningen av jernbanebyggingen skrev Samhold:
Om Nordbanens vedtagelse innløp telefonmeddelelse hertil omtrent klokken 11 fredag formiddag - i samme øyeblikk som avstemmingen var foregått i Stortinget og 2 a 3 minutter etter for en flokk bladnegre i det villeste kappløp gjennom gatene med trykte meddelelser om utfallet. Umiddelbart etter var det hest flagg på samtlige flaggstenger i byen. De første som ropte hurra for Nordbanen var skoleungdommen som nettopp hadde frikvarter og var samlet i et stort antall utenfor Samholds kontor med det samme en av våre folk føk ut for å heise flagg.
Hva er det som står på? Er Nordbanen besluttet.
Ja nå er det besluttet.
Hurraaaaa! Og jubelen forplantet seg over hele byen. Fra stranden ble det saluttert. Klokken 2 samledes man utenfor Victoria hotell - alle skolebarna med sine flagg, de forskjellige foreninger med sine faner samt to musikkforeninger. I alt var det noen hundre mennesker. Og så gikk man i flaggtog oppover Storgaten helt til bygrensen, gjorde helt om og samme vei tilbake, svingte ved Gjøvik hotell nordover Strandgaten til skolegårdene...

Gjøviks vakreste bygning, jernbanestasjonen, fikk vi også takket være jernbanen...

Belysningens herlighet...

Mange byer i landet fikk elektrisitetsverk i løpet av 1880-årene. Først midt i 90-årene ble det fart i sakene for å skaffe Gjøvik et elektrisitetsverk. Byens bestyrelse sjekket interessen blant befolkningen. I første omgang tegnet 40 personer seg for 550 lamper. Johan Castberg ble valgt til formann i byggekomiteen for bygging av et kraftverk ved Mustads nedre fall.

20. Februar 1897 kunne lysene tennes der hjemme. Det var litt av en begivenhet.

En av avisene skrev:
Gjøvik elektrisitetsverk tente de 26 buelamper for gatebelysning lørdag aften sistleden. Det var en festlig stund for Gjøvik da det klare, hvite lys i fra høyde med hustakene strålte ut over byen, lysende opp som kun solen ellers kan gjøre det, for de hundrer av mennesker som ferdedes ute , spaserende, diskuterende, beskuende. En ny tidsalder lyste betagende ned fra høyden. ...

Gjøviks Blad skildret begivenheten slik:
Da kvelden kom strømmet folk ut på gaten for å se dette teknikkens under som skulle gjøre natt til dag. Belysningens herlighet vakte en sand feststemning over den ganske stad...